Da ble det Oslo og VM på meg allikevel

I gullruset (ja, det er mulig for folk som bare ser på å bli ruset på gull også) tidligere i dag, bestemte jeg meg i et brøkdels sekund for å reise inn til byen for å overvære medaljeseremonien (og heldigvis var Anette like spontan som meg). Det er jo tross alt VM i Oslo hvert ... tja, 28'ende år?! Og ettersom jeg lå og godtgjorde meg i magen til mamma i 82, burde jeg i hvert fall dra for å oppleve litt av VM i 2011. Riktignok er jeg ikke så heldig at jeg får vært med og sett på selve rennene, men det var moro å være der og se gullguttene våre motta de velfortjente gullmedaljene! For maken til stafett skal man lete lenge etter. Helt utrolig moro, og ikke minst spennende å se på ... og jeg synes gutta vant vel fortjent. Jag tycker synd om Sverige, men vad ska jag säga? Dom bästa vann! :P

Stemningen i Oslo var til å ta og føle på. En utrolig morsom opplevelse, til tross for at sikten var "så där".  Det var jo siiiinnsykt masse mennesker, og til tross for at vi kom en time før medaljene ble delt ut, kom vi allikevel ikke i nærheten av podiet. Og etterhvert som det nærmet seg, flyttet (på umerkelig vis) folk seg, og plutselig hadde man både "dumme mannen" og barn på skuldre til allerede altfor høye mennesker foran seg. Fikk uansett tatt en en del flotte bilder, og fikk skreket ut "Ja vi elsker" sammen 100 000 festglade nordmenn (når får jeg gjort det igjen?), og mer kan man ikke ønske seg. :)

Anette

Meg

Vi venter ...

Gullgutta våre! 

Her med gullmedaljene :)

Nasjonalsangen

Northug feirer! :)

Da vi gikk innså vi hvor heldige vi var som hadde hatt såpass gode plasser. Det var mange som var oppfinnsomme og hadde funnet seg til rette både her og der. :P

Åja.. det er en ting jeg har glemt: Gratulerer med gullet, gutter! :)