Hadde det bare vært så enkelt som emnefeltet gir inntrykk av, hadde ikke oppussing vært noen sak. Å skulle pusse opp kjøkkenet er jo en krevende affære i seg selv, men her i huset kreves det litt ekstra tiltak fra hver og en av oss, og alt tar fryyyktelig lang tid. Vel, lang tid i forhold til hva JEG forventer og krever. :P Men, sånn er det når man er godt vant med en pappa som er så og si en supermann og som får unna ting i en fei. Men, når pappa er syk så er det ingen andre man kan stole på enn seg selv. Eller, det er for så vidt feil, for vi skal få hjelp.. vi er IKKE alene om dette prosjektet - for Gudene vet hvordan det ville gått da. Vi skal få hjelp av stefaren til Carlos, men før han skal bli belemret med vår oppussing tenkte vi å klargjøre det aller meste. Det vil si; rive ned det gamle kjøkkenet, legge nytt gulv og sette opp smartpanel på veggene. Og, ingen av oss kan vel skryte på seg å være handy, så dette skal bli veeeeldig interessant. Enn så lenge har jeg ikke kommet lenger enn at jeg har tegnet og bestilt kjøkkenet, bestilt smartpanel til veggene og i dag begynte jeg altså å rydde ut av kjøkkenskapene. Bare det å rydde ut av kjøkkenskapet skulle vise seg å være et prosjekt. For jeg er jo ikke alene her i huset, og den lille kråka av en datter er jo virkelig OVERALT. Så snart jeg har puttet en ting oppi en eske, tar hun den ut igjen.. og plutselig ser jeg en tøffel eller en leke ligge nederst i esken fordi en liten snok har lagt den der. Og som om ikke det var nok, fant hun ut at kjøkkenskapet var veldig morsomt å klatre opp og ned av. Kan jo ikke annet enn å smile av henne. :P
 |
| Angelica pønsker ut neste sprell |
 |
| La oss krabbe inn i kjøkkenskapet |
 |
| Der var det jo kjempefint å sette seg ned |
 |
| Knallfint gjemmested :P |
Etterhvert så jeg meg nødt til å putte Angelica i lekegrinden for å få gjort meg ferdig. Det er fortsatt mye som gjenstår, men når skal jeg liksom fjerne ALT? Jeg trenger jo maten og mye av tingene i skapene... og når det er fjernet så er det jo liksom ikke noe kjøkken igjen. Ikke skjønner jeg hvordan jeg skal klare meg uten kjøkken i ukesvis heller. :( Meeen, må jo bare keep my eyes on the price! Tenk så fantastisk fint det vil bli til slutt! :D
Da jeg omsider avsluttet arbeidet på kjøkkenet var det en som ikke var superblid. Hun hadde i et av sine artige raserianfall klart å dra av seg den ene armen på bodyen - og da måtte selvsagt mamma frem med kameraet igjen. Søte lille jenta mi!
Nå er det straks middagstid og kveldskos for denne lille familien - det er liksom ekstra koselig når uværet herjer som verst utenfor stuevinduet. Herlig med høst! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar