Jada, jeg hører dere sier det alle sammen, "velkommen til mammaverdenen", "det er normalt" osv. Men det er en liten trøst når jeg natt etter natt sitter med en hylende unge i armene mine som verken vil roes ned eller sove videre. Selv ikke puppen hjelper alltid, og nåde oss om vi ikke gir henne akkurat det hun vil ha. Problemet er at det som regel er umulig å knekke hvavilduha-koden. Dette resulterer i mye frustrasjon og lite søvn hos både liten og stor, noe som slettes ikke er moro. Fra å kunne sove fra kl. 19:00 om kvelden til 3-4 tiden på morgenkvisten har vi nå allerede vår første utfordring så tidlig som 22-tiden på kvelden, gjerne før også, dersom vi er riktig heldige. Derfra går det bare nedover, og vi blir ofte vekket en 6-7 ganger til pr. natt, uten å forstå riktig hvorfor. Det er ikke alltid hun vil ha verken vann, kos, melk, smokk eller ny bleie. Og vi blir gjerne sittende i timesvis med uttallige forsøk på å roe ned den lille hissigproppen. I natt var intet unntak. Etter først ha ha vært våken 3 eller 4 ganger tidligere på kvelden/natten var det en liten sinnatagg som ikke klarte å finne roen igjen ved 3:30-tiden i natt. Selv ikke puppen klarte å roe henne ned, og det ble til at jeg gikk hvileløst rundt med henne i armene i et siste desperat forsøk på å få henne til å sove. Å sitte ned kunne jeg BARE glemme, det var ikke populært - jeg måtte gå rundt og vaie henne frem og tilbake. Ofte kunne jeg skimte et trøtt ansikt som var på vei inn i drømmeland (til min store glede), men så snart jeg forsøkte å legge henne forsiktig fra meg var det på'an igjen. Etter 2 1/2 time (!) og litt flaskemelk senere (plutselig var det bra nok) kunne jeg overtrøtt mor krype tilbake til sin egen seng med et triumferende smil rundt munnen. Hun sovnet! :) Bare synd at det samme ikke gjaldt for moren.
Det var bare forventet at natten ville bli slik, etter flere lignende netter på rad. Natt til i går var den verste hittils, med bare få timers søvn på øye - både for mor og barn. At vi skulle til fotografen i går var jo bare typisk, og jeg var livredd for hvordan det ville gå. Angelica hadde selvfølgelig ikke sovet noe særlig på formiddagen heller, og sovnet i bilen den korte stunden det tok oss å kjøre til Ski. En meget trøtt og lite fornøyd liten frøken ble så dratt inn i et stort hvitt rom med masse blinkende og skarpe lys. Populært? Antagelig ikke, for det var ikke så mye smil å spore, men det kunne vært verre. Angelica oppførte seg eksemplarisk til tross for at hun var stuptrøtt og gråt ikke et sekund. Synd er det selvsagt at den alltid så blide lille engelen ikke trakk like lett på smilebåndet, men hva kan man forvente av en liten unge? Synes hun var kjempeflink jeg, og jeg er veldig spent på å se bildene! :)
I skrivende stund ligger Angel nede og sover mens jeg (egentlig) pakker bagen. Angelica skal bo hos bestemoren sin i 4 dager mens Carlos og jeg drar med oss Heidi og David til Stavanger og Prekestolen/Kjeragbolten i morgen. Håper bare været blir bra! :)
Ønsker alle en strålende sommerdag! :)
Pssst. Er evig takknemlig om du gidder ta deg ett minutt til å stemme på Angelica ;)
http://www.lano.no/bidrag/angelica-akershus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar