Vi har dem alle i blandt.. Dager hvor man skulle ønske man aldri hadde stått opp. Dager der alt går rett vest. Dagen min startet på verst tenkelig måte. Med lite søvn. Angelica hadde tydeligvis bestemt seg for at det var morgen fra 4:30 og dermed ble det også lite søvn på mor, selvom jeg til slutt fikk lurt til meg en liten halvtime på tampen, rett før klokka ringte. Trøtt og noe misfornøyd innså jeg at det bare var til å stå opp, jeg hadde en lang dag foran meg, og først av alt skulle et antrekk til formiddagens dåpfest velges. De fleste jenter kan nok kjenne seg igjen når jeg sier at det så og si var umulig å finne noe jeg ville ha på meg. Det ene plagget etter det andre ble forkastet, mens jeg noe stresset slo fast at det begynte å tynnes ut av klesvalg. Omsider fant jeg en kjole jeg følte meg komfortabel i. Eeendelig! :) Gleden hadde ikke før rukket å spre seg før den forsvant like fort som den kom, da den eneste strømpebuksen jeg hadde raknet. F@%#!!! Da måtte jeg plutselig rykke tilbake til start, og katastrofen var et faktum.
Jeg vurderte i et nanosekund å kapitulere, bare krype tilbake i senga og ikke gå ut. Heldigvis fikk jeg på meg dressbuksen min fra jobb, og den + en skjorte og dressjakke reddet meg. :) Tiden hadde nesten gått fra meg på dette tidspunktet og Angelica begynte å bli utålmodig og trøtt. Ikke akkurat ønskesituasjonen å dra bort da, men jeg kastet meg ut i det og kom meg tidsnok avgårde. Etter litt kåling og leting etter festlokalet var jeg endelig fremme. jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg litt. Det var selvsagt en ære å bli bedt i dåpen, men det er alltid litt skremmende å skulle bort når du ikke kjenner noen. Meeen, familien til både Anders og Evelyn tok kjempegodt imot meg og fikk meg til å slappe av. Før jeg visste ordet av det følte jeg meg som hjemme. :) Det var som jeg hadde kjent alle hele livet. :) Angelica oppførte seg eksemplarisk og var blid og fornøyd hele dagen. Så det som jeg trodde skulle bli en marerittdag viste seg å bli stikk motsatt!
Nå håper jeg at både Angelica og jeg sovner snart. Jeg listet meg stille inn på rommet i den troen om at Angelica sov søtt, men det stirret to store runde øyne på meg da jeg kom inn. Hele ansiktet forandret seg til et eneste stort smil idet hun hvinte lykkelig av fryd da hun fikk øye på meg. <3 Derfor sitter jeg altså her nå og skriver denne bloggen..det er en som ikke ville sove, og når hun har vært en sann fryd i hele dag, hvordan kan jeg da nekte henne litt kos før vi sovner?! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar